| Mer
malende er det vel ikke mulig å skildre denne redselsnatta, ei natt som for alltid
vil ha plass i Verdals historie. Verdalsraset grep på en tragisk måte inn i bygdesamfunnet
slik at det kan tales om et historisk skille. Folk snakket om tida før og etter
raset. Men
116 av våre sambygdinger fikk ikke anledning til å snakke om tida etter ulykka.
112 av dem døde i selve raset, de resterende 4 like etterpå. Angst
og redsel fulgte i kjølvannet av tragedien. Tilværelsen ble totalt forandret for
de som overlevde. De fleste av dem hadde mistet ett eller flere familiemedlemmer.
Alle hadde mistet noen de kjente. Og svært mange mistet også både hus, eiendom
og levevei. I de første åra etter raset var det mange som forlot bygda og søke
seg et tryggere sted å bo. Men
tida - og naturen - leger alle sår. Etter som åra gikk, grodde såret i rasområdet
til. Folk flyttet tilbake og skapte seg nye og fine heimer i området. I dag er
det vanskelig for en utenforstående å skjønne at disse heimene står på det som
for hundre år siden var et hav av grå leire. Gjennom
de hundre år som har gått siden tragedien fant sted, har hendelsen vært gjenstand
for fortelling og dikting. Mang en skoletime og mange kveldsstunder er brukt til
å fortelle om og beskrive denne største av alle naturkatastrofer i landet vårt
i nyere tid. -
Fra et minneskrift utgitt i 1993 av Verdal Historielag i forbindelse med en
markering av hundreårsminnet. 
Mange
malere fant også sine motiver her. Ovenfor ser du et sort/hvit repro av et maleri
av Wexelsen. Originalen skal finnes hos Trondheim Kunstforening. Dette gir utsyn
mot nord. 
Kart over Verdalsraset i 1893. Trykk på
bildet for større versjon i PDF-format.

Fra minnesmerket
på Lysthaugen. Utsnitt av første tavle over omkomne i Verdalsraset.
Tavlene er på muren bakenfor det gamle minnesmerket på Lysthaugen.
Fullstendig oversikt over omkomne (PDF-format)
|