Verdalsraset i 1893

Skadene på jord og eiendom var ufattelige. 3 kvadratkilometer raste ut. 55 millioner kubikkmeter masse begrov et 9 kvadrat - kilometer stort område i flere meters tykkelse.  Her finnes et gammelt kart over de berørte områdene i bygda.

Katastrofen kom fullstendig overraskende på folk som lå i sin dypeste søvn, slik at de var fullstendig overgitt til naturkreftene da disse slapp seg løs. Mange trodde det var dommedag.

Forfatteren Bjarne Slapgard skriv slik i
Verdalssongen:

«Vårnatta mjuk mellom åsane drøymde,
såkornet levde i grornæme mold.
Nattvinden vårt over vangane strøymde,
vårblomen vogga på veldyrka voll.
Uventa då steig det skrik ifrå djupet,
dødsklokka svinga sin veldige kolv.
Heimane kvarv i det leirgråe glupet.
Døden fekk sanke inn hundreogtolv.»

Til venstre: Det finnes en del fotografier fra raset. Her er et som er tatt fra Jermstad i retning sør.

Mer malende er det vel ikke mulig å skildre denne redselsnatta, ei natt som for alltid vil ha plass i Verdals historie. Verdalsraset grep på en tragisk måte inn i bygdesamfunnet slik at det kan tales om et historisk skille. Folk snakket om tida før og etter raset.

Men 116 av våre sambygdinger fikk ikke anledning til å snakke om tida etter ulykka. 112 av dem døde i selve raset, de resterende 4 like etterpå.

Angst og redsel fulgte i kjølvannet av tragedien. Tilværelsen ble totalt forandret for de som overlevde. De fleste av dem hadde mistet ett eller flere familiemedlemmer. Alle hadde mistet noen de kjente. Og svært mange mistet også både hus, eiendom og levevei. I de første åra etter raset var det mange som forlot bygda og søke seg et tryggere sted å bo.

Men tida - og naturen - leger alle sår. Etter som åra gikk, grodde såret i rasområdet til. Folk flyttet tilbake og skapte seg nye og fine heimer i området. I dag er det vanskelig for en utenforstående å skjønne at disse heimene står på det som for hundre år siden var et hav av grå leire.

Gjennom de hundre år som har gått siden tragedien fant sted, har hendelsen vært gjenstand for fortelling og dikting. Mang en skoletime og mange kveldsstunder er brukt til å fortelle om og beskrive denne største av alle naturkatastrofer i landet vårt i nyere tid.

 - Fra et minneskrift utgitt i 1993 av Verdal Historielag
i forbindelse med en markering av hundreårsminnet.

Mange malere fant også sine motiver her. Ovenfor ser du et sort/hvit repro av et maleri av Wexelsen. Originalen skal finnes hos Trondheim Kunstforening. Dette gir utsyn mot nord.

Kart over Verdalsraset i 1893. Trykk på bildet for større versjon i PDF-format.

Fra minnesmerket på Lysthaugen. Utsnitt av første tavle over omkomne i Verdalsraset.
Tavlene er på muren bakenfor det gamle minnesmerket på Lysthaugen.

Fullstendig oversikt over omkomne (PDF-format)