Unik
slektsgransking - Er det noen spesielle saker som historielaget
har jobbet med og som dere er ekstra stolte av? - Da kan jeg nevne lokalhistorisk
arkiv. Historielaget har investert store midler for å få de beste
hjelpemidlene, og mulighetene for slektsgransking i Verdal er helt unike, også
sett i landssammenheng. Dette arkivet er blitt et hjerte i det lokalhistoriske
arbeidet. Jeg vil gjerne gi en honnør til Ola G. Tromsdal og Olav Røhmesmo
som var ordfører og rådmann på den tida det lokalhistoriske
arkivet ble etablert. De to var med på å løfte betydningen
av vår lokalhistorie opp på det politiske plan. Dyktige
medarbeidere Øystein Walberg
trekker også fram dyktige folk i skriftstyret. - Grunnlaget for historielagets
virksomhet ble lagt i det første skriftstyret. I det hele tatt har vi hatt
mange svært dyktige medarbeidere opp gjennom tida. Vi hadde ikke fått
til så mye som vi har gjort, uten stor innsats fra dyktige folk, sier Øystein
Walberg. Et annet forhold som bærer frukter, er samarbeidet med bygdeboknemnda.
Nå tar forfatterne for seg folk og heimer i hver grend i kommunen, og dette
vil etter hvert blir en svær dokumentasjon for bygda. Den avtroppede
formannen viser også til samarbeidet med andre institusjoner og foreninger. -
Vi har samarbeidet med husflidslaget, forsvarsforeningen, folkeakademiet og De
Værdalske Befestninger og flere. Gjennom samarbeid utnytter vi det beste
hos hverandre og får en bred kontaktflate. Aktiv
forfatter Selv om Øystein
Walberg ser det som en viktig oppgave å inspirere andre, har han også
selv bidratt med store dokumentasjoner i skriftlig form. Han har skrevet to bind
om verdalsraset, to bind om skogbruk og sagbruk, ei bok om kommunalt selvstyre
og ei bok om HV13s historie pluss mange artikler om forskjellige emner.  EVIG
FORFATTER:
Ny bok om slaget på Stiklestad er snart ferdig fra Øystein Walberg.
Han håper et forlag vil gi den ut.
-
Blir det generelt mye krigshistorie og lite om hverdagsslit og for eksempel kvinnenes
innsats gjennom århundrene? - Vi har en studie som heter «Dreng
og taus i Verdal» av Dagfinn Slettan. Men ellers kunne det kanskje vært
noe for yngre studenter å ta for seg mer av hverdagslivet, sier Walberg. -
Er det et område du fortsatt har lyst til å skrive om? - Jeg holder
på med å fullføre ny bok om slaget på Stiklestad. Den
blir på 500 sider pluss bilder. Håper bare noen vil gi den ut! -
Men er ikke det temaet ferdig belyst? - Mye er skrevet om slaget, men det er
mye synsing ute og går. For å få en enda bedre forståelse
av hva som skjedde, kreves det både militærfaglig bakgrunn og ras-kompetanse.
Og det mener jeg at jeg sitter inne med. Synsing er synsing, selv om du er professor,
sier Walberg. Yndlingstema Det
er middelalderen som er Øystein Walbergs fagområde, og noe annet
som ligger ham på hjertet, er å få skrevet ned den eldste gårdshistorien
fram til 1600-tallet. - Dette er et yndlingstema for meg. Før år
null hadde vi et mildere klima enn nå. Og det er først når
det ble kaldere at gårdene dukket opp som institusjon, med hus til dyra.
Her er det mye ukjent mark å pløye, for det er først etter
1500 tallet at vi har fyldige, skriftlige kilder fra gårdshistorien. Gårdsnavn
er også spennende. Navn som Myhr, Ness, Berg og By er gamle navn i Verdal,
sier Walberg.
For et par år
siden ga kroppen hans tydelig signal om at han måtte sakke litt på
farta, og Øystein Walberg er glad for å slippe formannsvervet i historielaget.
Men 70-åringen føler seg frisk og opplagt til å gå løs
på mer slag-historie og eldgammel gårdshistorie. Av
Marit Arnesen Veimo
Artikkelen er
tilpasset historielagets hjemmeside og er publisert
med tillatelse av redaktæren av lokalavisa
Innherreds Folkeblad og Verdalingen. Artikkelen
stod opprinnelig på trykk i avisa den 15. mars
2008. Noen av bildene er utelatt. |