Gate- og vegnavn i Verdal kommune: Jamtlandsvegen - Jøsåsvegen

«Kjetil Anundsen fra Sparbu rømte dit på 760-tallet. Han fikk tilnavnet Jamte, muligens på grunn av det - etter norske forhold - jevne eller jamne landet øst for Kjølen. Hans etterkommere kaltes siden jamter og landet for Jamtaland, det vil si jamtenes land. Ordet jamt finner en første gang på den nå forsvunne runesteinen på Frösön. Skrivemåten ble forandret under danskene (også her!) til Jemteland og senere til Jemtland på 1500-tallet. Så endelig til Jämtland av svenskene så sent som slutten av 1800-tallet.»

… «Oppi Sul sa eldre folk konsekvent Jamtlainn, og jamtan om folket. På nynorsk skrives navnet Jamtland fremdeles. En kan også minne om navnet på Østersunds flotte museum. Det heter Jamtli.» Hentet fra artikkelen «Navneformer og kasus - noen betraktninger», av Knut Stiklestad, Årbok 2000. Se også Årbok 2006, «Trafikkleder mellom Verdal og Jämtland» av Vidar Natvig.

DAGENS JÄMTER
Jämtene - eller Jamtene av idag, vil kalle det Jamtland. Mange svensker vil (særlig etter at Sverige meldte seg inn i EU) slå sammen Trøndelag og Jamtland og danne en egen republikk. Jamten Bo Oscarsson har et dialektmagasin på radio Jämtland. På hans hjemmeside kan du lese mye spennende om Jämtlands språk og historie.

LANGS JAMTLANDSVEGEN FINNER VI BLANT ANNET:
Vinne kirke. På Lysthaugen er det utsiktspunkt over området der Verdalsraset gikk i mai i 1893, med 112 omkomne. 55 mill m³ leire raste ut på nordsida og gikk på skrå mot Melby på Lysthaugensida slik at elva ble demt opp. Minnestein på fellesgrav for 33 omkomne.

Levringen med avkjørsel til Tromsdalen - med store kalkforekomster. Her er det en Minnestein over dragonen Stor-Ingvald, som falt 12.9.1718 i kamp mot general Armfeldts styrker.

Steinsgropa (Gropa): Der vegen tar av til Vuku har vi Visborgstøtta. Bautaen er plassert nærmest midt i forsvarsverket som tilhørte Stene Skanse - der major Eilerik Visborg sammen med kaptein Bierck drev svenskene tilbake i 1658. Midt-Norge ble dermed kvitt svenskene som hadde fått landsdelen ved freden i Roskilde den 26. februar 1658.

I 1718 kom også General Armfeldt over Stene skanse på sin veg mot Trondheim. Han satte igjen en baktropp på skansen da han dro videre, men da Armfeldt trakk seg tilbake over Tydalsfjellene, fulgte også de som var forlagt på Stene skanse etter.

Garnes: Ole Skavhaugs minnebauta er plassert ved vegen som tar av til Skavhogg-gårdene, på tomta der husa på Garnes sto før i tida. I 1806 foregikk et rovmord på gården... Se egen artikkel om Garnesmordet, av Kjetil Dillan. (PDF-format)

Ved Vaterholmen (tidligere øvelsessenter for Heimevernet) finner vi minnesteinen «Tacksamhet 1825», reist av svenske soldater etter en feltøvelse i 1825. Rester av Karl Johans Klev vises mellom Vaterholmen og Verdal fjellfestning.

Kleivdalen og Risbekken/Stormoen har to bautasteiner med delvis felles historie.

De Værdalske befestninger ble bygd i 1909 - 1913 til forsvar mot øst. Lenger opp etter riksveien kan man se fjellgalleriene med kanonporter som utgjør sperrefortet på begge sider av det trange passet.

Neste bauta, Olavskjelda, ligger ca. 500 m fra venstre side for Jamtlandsvegen - ved vegen som går til Kalgarden. Bakgrunnen for denne bautaen er Olav Digres ferd fra Jamtland - og som endte med Slaget på Stiklestad i 1030. Olav den Helliges menn drakk fra denne kilden - og vatnet strømmer fortsatt friskt ut fra kilden. Bautaen har inskripsjon på gammelnorsk. Oversatt: «Det veit eg bonde at Gud vil gjera denne skaden god att og at åkeren står betre um ei veke» - som skal være sagt av Olav den Hellige etter at hans menn hadde tråkket ned Sulbondens åker og kongen hadde lovt at åkeren atter igjen skulle reise seg.

Sulstua er en gammel skysstasjon. Olav den Hellige overnattet på Sul da han kom fra Jämtland med 3000 mann i 1030 på vei til Stiklestad.

Ådalsvollen Tollstasjon. Herfra kan du gå langs en bevart og delvis restaurert Karl Johans Vei. 12 km til riksgrensa.

St. Olavs bru
Kongesteinen som står ved den nye Olavsbrua ble oppsatt ved kong Olavs V besøk i 1980 og den gangen plassert ved søndre ende av den gamle brua der ferdselen hadde gått siden 1865. Da den nye brua ble ferdig 1986, ble steinen flyttet til rasteplassen vest for denne brua.

Frokoststeinen ble oppsatt i 1873 og er en markering av kroningsferden til kong Oscar II som foregikk samme år. Den ligger 600 m vest for St Olavs bru.

Kongsstua er en gammel vegvokterbolig ved Innsmoen.

Innsvatnet: Areal: 3,90 km², høyde: 415 moh, omkrets: 18,36 km

KJENTE BYGG

Bunnpris Verdal (Nr. 9b - hvor Kraftgrønt A/S lå i perioden 1959-1987. Se Årbok 2007), NSB Verdal jernbanestasjon [Jernbanestrekningen Hell - Sunnan ble åpnet i 1904, og offisielt åpnet i 1906] med Hugin og Munin (2), Verdal Taxi (2), Verdal hotell, Amfi - senteret (Gammelmeieriet), «St. Olavs hjelm» (Vikinghjelmen), Sparebank 1, «Nye Apotekergården» [Nr. 21 - bygget i 1969]...

Omtrent der hvor «Nye Apotekergården» står, med bl.a. Restauranten Aboteke, lå gården Folkvang, Arbeider`n eller kinoen om en vil, med pølsebua til Aksel Hagen.
Les mer på verdalsbilder.no. (Folkvang må ikke forveksles med Folkets hus - som fram til 1938 holdt til i Herredshuset i Vektergata.)

Verdal brannstasjon lå også her i retning sør nedenfor Folkvang. Ny brannstasjon stod ferdig i Nordgata i 1958.

Verdal Samvirkelag, Vefa-bygget (hvor Mikki-kiosken [Karlgård] lå før), Verdal postkontor, (Håndverkeren, bygget i 1958 av Ørens Vel)

Posten i Verdal
Fra Årbok 1986 har vi hentet en lengre artikkel skrevet av tidligere Postmester Per Christiansen ved Verdal postkontor. Artikkelen heter «Posttjenesten i Verdal» og gir god oversikt over alle postkontorene i hele kommunen.